STUM

Carina som blogger:

Alle kjenner vel igjen følelsen av å ikke bli hørt, av å føle seg ignorert og stum. Du ser verden rase sammen foran deg, og du vet det er ingenting å gjøre med det. Du må bare finne deg i det, i alt andre bestemmer seg for. Du har ingenting du skulle ha sagt. Du prøver fortvilet å stamre frem noen svake ord, forsvare meningen din, men ordene blir til usynlig støv og meningen din eksisterer ikke lenger. Du må bare være der, lytte, se og føle. Føle smerten av å måtte gjøre noe mot din vilje. Av å knekke sammen fordi ting går mot deg. Det er som en stor, stabil vegg av mur som dytter deg vekk hver gang du prøver å forstå, prøver å være tilstede eller prøver å høres. 

Hvorfor skal du finne deg i det? Eller det? Eller kanskje det? Er det fordi du blir oversett, fordi du tydeligvis ikke har noe du skulle ha sagt eller bare fordi du ?

Jeg er lei av å måtte forsvare meningene mine til stadighet, når folk bare blåser det vekk. Jeg forklarer om og om igjen hvorfor jeg mener hva jeg mener, men til ingen nytte. Jeg synes alle, absolutt alle bør høres, uansett. Man bør finne fram til en løsning som passer best for de fleste, ikke det som muligens er det beste for en person. 

hits